- Inspirasjon
- Vindu
- Regler for søknadspliktige fasadeendringer
Regler for søknadspliktige fasadeendringer
Fasadeendringer er i utgangspunktet søknadspliktige. Selv små justeringer på huset krever søknad. Det kan få store konsekvenser om du begynner arbeidet uten godkjenning.
Det kan få store konsekvenser om du begynner arbeidet før søknad om fasadeendring er behandlet og godkjent av kommunen.
Alle endringer som forandrer utseendet på et bygg er en fasadeendring. En fasadeendring kan være å bytte type, størrelse eller utseende på vinduene dine. Endrer du plasseringen av vinduene vil også det utløse søknadsplikt, på samme måte som når du bytter til annen takstein, takshingel eller takplater. Har du lyst på ny ytterdør, ytterkledning eller skal etterisolere utvendig, må du heller ikke glemme å søke. Et godt råd er å ta kontakt med kommunen dersom du er usikker på om fasadeendringen er søknadspliktig. Fordi reguleringsplanen i hver kommune påvirker hva som utløser søknadsplikt, er det alltid lurt å sjekke først.
– Folk glemmer ofte å tenke på at endring av vinduer ned til noe så detaljert som sprosseinndeling kan være søknadspliktig. Ny type kledning kan være søknadspliktig hvis det endrer byggets karakter, forteller Johan Augland Sætre på Byggeservice Montér Vennesla.
Du er selv ansvarlig – unngå bøter
Er utbedringene søknadspliktige, krever det endring i byggesøknad og tillatelse fra kommunen. Arbeidene må oppfylle relevante krav i byggeteknisk forskrift (TEK17). Som tiltakshaver er du selv ansvarlig for å vurdere om noe er søknadspliktig eller ikke.
Er du for ivrig og setter i gang uten å ha tillatelse kan det i verste fall vanke bøter, og du må rive ned det du allerede har gjort.
Ikke-søknadspliktige fasadeendringer
Gjør du endringer som ikke fører til forandringer i bygningens karakter, eller hvor fasaden tilbakeføres til tidligere dokumentert utførelse, er du unntatt søknadsplikt. Dette forutsetter at kommunens arealplaner ikke sier noe annet. Regelverket er skjønnsmessig. Forandringer i «bygningens karakter» er tett knyttet til bygningens stilart. Er huset fra en bestemt tidsepoke, (for eksempel 1930-tallet) eller har en tydelig stilart, (for eksempel funkishus) kan kun små endringer ha vesentlig betydning for bygningenes karakter. Erfaringsmessig kan det samme tiltaket, som for eksempel å endre ytterkledning, være søknadspliktig eller unntatt søknadsplikt avhengig av hvilken type bygning som berøres av tiltaket. Så sjekk alltid med kommunen først. Det er kommunen, og ikke du som tiltakshaver, som avgjør om fasadeendringen fører til at bygningens karakter endres.
Reguleringsplanen påvirker hva som utløser søknadsplikt
Reguleringsplan og bygningens vernestatus kan påvirke hva du kan gjøre. Utforming og størrelse på bygningen er krav de fleste er vant til å forholde seg til. Men det kan også gjelde farge og materialvalg. I Risør sentrum har kommunen pålagt alle boligene å være hvite. På fjellet kan de ulike grunneierne ha satt krav til oppføringen av hyttene som påvirker for eksempel materialvalg av taktekke.
Fasadeendringen er søknadspliktig, men må jeg bruke ansvarlig foretak?
Tiltakshaver kan selv stå for både byggesøknad, tegninger, prosjektering og utførelse. Har du i forkant avklart med kommunen og søkt, er det bare å sette i gang. Men ved enkelte omfattende fasadeendringer må du bruke et ansvarlig foretak. De du henter bistand fra kan være både ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende.
Les mer:
Plan og bygningsloven § 20-1 c) og 20- 2 definerer hva som er søknadspliktig
Plan- og bygningslovens § 20-5 f) definerer hva som er unntatt søknandsplikt
